Tusenvis av matpakker blir kastet hver dag. Noen ganger hele matpakken, andre ganger store deler av den. Ofte fordi vi ikke har inkludert barna til å ta en matpakkesamtale.

Ta praten

For mange voksne kan en matpakkesamtale virke overflødig og fullstendig meningsløs. De aller fleste foreldre har sendt med ting som barna egentlig ikke liker og kanskje også sendt for store mengder med. Og det har resultert i at ingen av matpakkene har blitt helt spist opp gjennom et helt år. Og mange har havnet rett i søpla. Vi burde ha visst bedre. 

Umotiverende

Det er ikke gøy å være barn når du får den samme matpakken hver eneste dag. Kanskje får du også servert ting du ikke liker. Om brødskiva i tillegg har blitt blaut, eller saften fra appelsinen har rent inn i knekkebrødet så sier det seg selv at det ikke blir så godt og at alt kommer i retur.

Ikke vær "matpakketyrann"

Barn elsker å bli inkludert og få ansvar. Ved å la barn delta og snakke om matpakken, øker også motivasjonen for at de skal spise matpakken de selv har laget. Dette er også en god arena for barna å lære om matvarer, produkter, klima og miljø. Slik at de også blir bevisste på det enorme matsvinnet vi står ovenfor.

Dette er noe av det du kan gjøre for å øke sjansen for at matpakken blir spist opp:

1. Ta eierskap. La ditt barn ta eierskap til matpakken. Sitt sammen kvelden før og snakk om hva barnet gjerne vil ha i matpakken. 
2. La barna lage. Har dere tid før legging, kan dere begynne på matpakken sammen. Gøy aktivitet og noe å se frem til. Gir også ekstra motivasjon til å spise det opp.
3. Smak endres. Husk at det barnet ditt har likt før, ikke nødvendigvis er det de liker nå. Smak endrer seg veldig raskt. Derfor er den jevnlige praten viktig.
4. Variasjon og enkelthet. Barn er småspiste. Ofte kan det være gøy for barn å vite at matpakken ikke behøver å være fiks ferdig eller alltid være en brødskive med noe på. En matpakke kan også være en form for tapas - litt oliven, ost, noen pastaskruer, en brødskive med smør eller kjeks, gulrot- og agurkpinner, skinkebit osv. Så kan de selv mikse og trikse som de vil.
5. Gjør det selv. Om barnet vil ha brødskive eller knekkebrød med pålegg kan du forsøke å legge ved f.eks. en tube med smøreost, skinke, ost, makrell i tomat, et lite glass med syltetøy e.l.. Så blir det en “gjør det selv”-matpakke som også kan motivere til å spise. Skjær gjerne brødet opp i passelig store ruter, så blir det også mer delikat og håndterlig enn en hel brødskive.
6. Middagsrester og varm mat. Har du hatt noe godt til middag og det ble noen rester igjen? Kjøp en liten ståltermos for varm mat. Det kan være varme fiskekaker, kjøttboller, suppe, kyllingvinger eller kanskje lapskaus. Spør hva barnet liker og send det med som matpakke!
7. Begrens mengdene. Ikke overfyll matpakken. Tenk gjennom hvor mye ditt barn faktisk orker å spise. Og ikke minst tenk over hvilke aktiviteter barna har på skolen de ulike dagene.
8. Ikke gi for mange store valg i samme matpakke. Ofte er vi redde for at barna skal sulte og vi legger altfor mange ting i matpakken. Det kan være brødskiver, pastarester, vafler, osv. Da ender barna ofte med å velge en av tingene. Har barnet flere spisepauser kan du fordele ting i to matpakker. Og helst en “hovedrett” i hver matpakke, eller mange små og få tapasingredienser.
9. Adskill matvarer. Med mindre du har en god matboks med adskilte rom, bør du ikke legge frukt og grønt sammen med annen mat. Fukt fra frukt og grønt går raskt inn i f.eks. brødvarer og gjør at maten blir fuktig.
10. Overrask. Legg gjerne med en liten overraskelse (f.eks. et vaffelhjerte). Eller gjør fredagens matpakke til noe ekstra hyggelig - med f.eks. vafler laget av frokostgrøten som ikke ble spist opp.

Hva skal man gjøre så når barnet kommer hjem med matpakken?

• La barnet ta ut matpakken fra sekken selv og ta den med på kjøkkenet. 
• Følg med på hvor mye barnet ditt spiser av matpakkene gjennom en uke. Og tilpass deretter.
• Ta den daglige snakken om dagen matpakke:
  • så matpakken grei ut?
  • var det noe du likte / ikke likte?
  • fikk du tid til å spise det du ville?
  • Hva vil du ha til i morgen

Om det er noen rester igjen etter matpakken, kan dere legge det frem på bordet og ha det som “før-middag-snacks” eller bruke noen av våre resteoppskifter.